
|
"Etter å ha levert fra oss bagasjen ble vi kommandert opp i bilene. Den jødiske leirlegen som var med oss hadde naturlig nok innvendinger mot å bli sendt av gårde, for han mente seg berettiget til særbehandling, men SS-folkene vendte det døve øret til og skubbet ham foran seg mot den bakerste bilen. Da gikk han bort til SS Untersturmführer Scheid og protesterte mot at han, som hadde reddet tyske offiserers liv, ikke ble vist den respekt han fortjente. Scheid annså imidlertid ikke dette som noen formidlende omstendighet. -Schnauze halten!, -Hold munn! bjeffet han morskt og pekte mot bilen. –Gå eller dø! Da legen begynte på nok et argument, trakk Scheid pistolen og fyrte av to skudd i rask rekkefølge. Legen segnet om og ble liggende urørlig. Han hadde vært så sikker på at Wehrmachts-offiserene skulle ta hans parti og beskytte han mot alle farer, men SS hadde ikke verdsatt innsatsen hans. Nå var han bare en død jøde."
"Mens jeg var ute og hentet materialer, så jeg en SS-offiser og en sivilkledd kvinne gå langs haugene med nedblåste brakker. SS-mannen pekte og gesttikulerte i ett sett mens han diskuterte med kvinnen. De var for langt unna til at jeg kunne høre hva de sa men det var innlysende at det dreide seg om skadene etter uværet. Like etter stanset kvinnen brått opp, men SS-mannen dyttet henne videre framover. Hun stanset igjen, og nå ble hun dyttet så kraftig at hun var nær ved å falle. I det same trakk SS-mannen pistolen og ropte:- Na, los!, - Gå, for faen! Kvinnen ble stående. Da tok SS-mannen to skritt tilbake og skjøt henne. Kvinnen vaklet et øyeblikk før hun falt forover og ble liggende urørlig. Senere fikk jeg vite at kvinnen var en jødisk bygningsarkitekt som ble straffet fordi husene blåste ned p.g.a. at grunnmuren ikke var solid nok."
"Fortell hva som skjedde med oss", Szajnfeld, Mendel. Gyldendal Norsk Forlag, 1993.
|
|
"
På den andre dagen spurte jeg en kapo, Hvor er moren min? [
] Hun pekte opp, og sa, Der er moren din, aldri spør meg om dette igjen. Jeg skjønte ikke. Jeg mener, hva mener hun med Der er moren din, og så peke opp på røyken? Det var fryktelig, fryktelig skremmende.
"
Irene Zisblatt til 'Survivors of the Shoah Visual History Foundation' i boken "The Last Days", Weidenfeld & Nicolson, 1999, s. 90
|
|
|
|
"Og jeg så personene jeg hadde sett for femten minutter siden – jeg så dem alle døde, stående med barna deres, helt sorte og blå. Jeg kunne bare ikke skjønne hva som foregikk. Det var en polakk der og jeg spurte han ‘Hvor er Gud?’ og han svarte ‘Gud er der du har styrken din."
Dario Gabbai til 'Survivors of the Shoah Visual History Foundation' i boken "The Last Days", Weidenfeld & Nicolson, 1999, s. 157-159
|