|
|
Dødsleiren Sobibor ble bygget i mars 1942, i et skogholt øst i Polen ved elven Bug. Leiren var delt inn i tre deler: [I] Et administrasjonsområde med hus til både leirens offiserer og fangevoktere samt brakker til fangene som ble brukt som arbeidsstyrke. [II] Et mottakelsesområde med plattformen hvor fangene ankom med tog, brakkene der fangene ble tvunget til å kle av seg og brakkene der fangenes eiendeler ble oppbevart. [III] Et "drapsområde" med gasskammer, massegraver og - også her - brakker til arbeidsstyrken. Foruten det høye rektangulære piggtrådgjerdet som omga leiren var den også omringet av et 50 fot bredt minefelt. Leiren var egentlig tildelt Obersturmführer Richard Thomella, men i april ble han byttet ut med Obersturmführer Franz Stangl som igjen ble assistert av Christian Wirth. I august ble Hauptsturmführer Franz Reichleitner tildelt ansvaret for leiren, mens Stangl ble overført til Treblinka. Den 14. oktober 1943 utførte ca. 300 jødiske fanger et godt planlagt opprør, hvor flere SS-observatører og ukrainske vakter ble drept. Det er ikke sikkert hvor mange som klarte å rømme, men de som ble igjen ble skutt dagen etter. Etter opprøret ble det snart gitt ordre om å ødelegge alle bygningene som ble brukt til massedrapene - og så plante trær over. Leiren var i drift fra mai 1942 til oktober 1943. I leiren var det fem gasskamre som til sammen drepte omtrent 250 000 jøder. Bare rundt 50 fanger overlevde oppholdet i Sobibor.
|
