tidslinjesøkhjelpprint-versjonkontakt <B>ash rain</B>tilbake til hovedsiden

Chelmno
Belzec
Sobibor
Treblinka
Majdanek

Auschwitz II - Birkenau ble påbegynt i oktober 1942, og Rudolf Höss ble utnevnt til kommandant for leiren. Leiren var et resultat av den stadig økende fangestrømmen til Auschwitz I. Det var rett og slett ikke mer plass og en ny leir måtte bygges. Auschwitz II hadde, som de andre dødsleirene, til hovedmål å tilintetgjøre alle fangene som kom innenfor porten. Birkenau var den mest effektive dødsleiren, og antall drepte ligger mellom en og to og en halv million. Dessverre kan man aldri finne det helt eksakte tallet fordi flesteparten av fangene som kom til leiren aldri ble registrert. Leiren sto ferdig i mars 1942, men allerede i januar 1941 var det bygget og tatt i bruk et provisorisk gasskammer i et forlatt våningshus. I tiden mellom mars og juni 1943 ble det bygget et nytt gasskammer og krematorium. Delene til disse ble produsert av Kattowitzfirmaet Hoch und Tiefbau og levert av firmaet J.A. Topf & Sohns Erfurt. På det meste kunne 20 000 fanger bli gasset i hjel og kremert hver dag. Til sammen regner man med at ca. en tredel av de 5 - 6 millioner jødene som døde i krigen ble drept i Birkenau, men det var ikke bare jøder som døde i Birkenau - også et stort antall polakker, sovjetiske krigsfanger, sigøynere og homoseksuelle ble tatt av dage der. Selv om de fleste fangene i Birkenau ble gasset i hjel var det også mange som døde i arbeid både i og utenfor leieren. I området rundt ble det nemlig anlagt mer enn 40 arbeidsleirer. Det var som oftest store firmaer ute etter billig arbeidskraft som dannet disse. Den største av arbeidsleirene, Buna, var en fabrikk for produksjon av syntetisk gummi, anlagt av industrikartellet I.G. Farbenindustrie. Den var i november 1943 blitt så stor at den fikk tilnavnet Auschwitz III. Alle de tre leirene hadde et nært samarbeid. Fanger fra Auschwitz I ble ofte sent for å arbeide i Buna, noe som ofte var ensbetydende med den sikre død. De som overlevde Buna, men som ikke kunne arbeide lenger, ble sendt til Birkenau for å gasses. Det er vel kanskje denne velsmurte utnyttelsen av arbeidskraft i kombinasjon med gassdrapene som har gjort Auschwitz II til det største og frykteligste krigsminne etter Holocaust.

Da tyskerne fikk vite at Sovjetiske styrker nærmet seg, begynte de å ødelegge alle bevis for alle de grusomme hendelsene som ble utspilt der. De sprengte mange av gasskamrene og krematoriene, de brente dokumenter og til slutt tok de med seg alle fangene som kunne gå på en siste dødsmarsj inn i det tyske riket.

 
 
 

© ThinkQuest team 28260