|
|
Belzec var opprinnelig ingen dødsleir, men en arbeidsleir for jøder som bodde i Lublindistriktet og byene rundt. Arbeidet besto i å lage forfestninger, bunkre og antitankgrøfter langs elven Bug for å markere grensen mellom det tysk- og sovjetiskokkuperte Polen. I midten av august 1940 hadde det siden slutten av mai kommet så mange jøder at leiren huset 11 000 fanger - til tross for at flere tusen døde av sult, overarbeid, sykdommer og henrettelser. I midten av mars 1942 ble beslutningen tatt, og Belzec skulle gjøres om til en dødsleir under ledelse av politisjefen i Lublin: Odilo Globocnic. Det var denne mannen som også opprettet dødsleirene Majdanek og Sobibor. Belzec var for øvrig den første leiren opprettet som del av Aktion Reinhard. Leiren var, som Chelmno, delt inn i to deler: En for mottakelse av fanger (i denne delen lå også ledelsen og vaktenes kvarterer), og en for masseutryddelse (her var altså gasskamrene og massegravene). Jødene kom til og begynne med fra Polen, men senere også fra Tyskland, Tsjekkoslovakia og Romania. De første månedene ble fangene likvidert med eksosen fra dieselmotorer, men så, i august 1942, ble det eksperimentert med en ny gass: Zyklon B. Denne gassen viste seg å være meget effektiv, og ble benyttet også i andre dødsleirer. Likene ble rensket for alt av verdi og gravlagt i massegraver. I 1942 stoppet all gassing av fanger og tidlig året etter ble alle massegravene åpnet og likene brent. Leiren ble så stengt i juli 1943. Hele leiren ble jevnet med jorden og det ble anlagt en gård på toppen som kamuflasje. Man mener at over 600 000 fanger ble drept i Belzec, inkludert 2 000 som ikke var jøder.
|
